MyKID

velkommen til baklia Stall & gårdsbarnehage

Baklia Stall & Gårdsbarnehage er en privat barnehage, 2 km fra Segalstad Bru i Gausdal kommune. Vi har plass til 33 barn i alderen 0-6 år, fordelt på tre aldersbestemte avdelinger.

I barnehagen jobber det rundt 10 omsorgsfulle, engasjerte og kunnskapsrike ansatte. Vi er en gårdsbarnehage og har et lite fjøs inne på barnehageområdet. I barnehagen treffer vi daglig dyr som gris, kanin, katt, hest, sau og/eller geit, marsvin, chinchilla, hamster og akvariefisk

Det tilbys følgende plasstyper:

100 % = 5 dager i uken

80 % = 4 dager i uken

60 % = 3 dager i uken

40 % = 2 dager i uken

Hvor bor dyrene?

Bygget er delt i to, der en del er barnehage, den andre delen er stall der hestene bor. Stallplassene leies ut og barnehagen er heldig å få låne enkelte til stell, ridning og kjøring.

Vi har et fjøs inne på barnehagens område. Der bor de aller fleste dyrene våre på den kalde tida. På sommeren er de ute.

Vi har også noen smådyr som bor inne i barnehagen.

Hvilke dyr har vi?

I fjøset bor det kaniner, marsvin og minigris. Noen perioder har vi også geit eller sau. Inne i barnehagen har vi hamster, chinchilla og akvariefisk. Vinteren 2023/2024 har vi også kattunger boende inne. I stallen holder hestene til og en voksen katt.

På hvilken måte deltar barna?

Barna deltar i det daglige stellet av dyrene og en gang i uken har avdelingen fjøsgruppe. På fjøsgruppe renskes det i binger og bur, og barna får god tid til å gi dyrene kos og oppmerksomhet. Dyrene er en naturlig del av hverdagen vår som barna selv tar initiativ til å kontakte når de ønsker.

ta kontakt med oss om

du lurer på noe!

her holder vi til:

baklivegen 1643

2651 østre gausdal

Om barnehagen...........................................3

Avdelinger ...................................................3

Aktivitetsplan................................................4

Visjon og satsingsområder...........................5

Planlegging, vurdering og dokumentasjon...7

Barn og foreldres medvirkning.....................8

Arbeid med fagområder...............................9

Lek..............................................................11

Læring.........................................................11

Danning.......................................................11

Omsorg........................................................12

Psykososialt barnehagemiljø.......................12

Trafikksikkerhet ...........................................13

Kosthold.......................................................13

Tilvenning og overganger............................14

2

Baklia Stall & Gårdsbarnehage er en privat barnehage, 2 km fra Segalstad Bru i Gausdal kommune.

Barnehagen ble startet i 2004 og har vært i vekst siden. Vi har plass til 32 barn i alderen 0-6 år, fordelt på tre aldersbestemte avdelinger. I barnehagen jobber det rundt 10 omsorgsfulle, engasjerte og kunnskapsrike ansatte.

Vi er en gårdsbarnehage og har et lite fjøs inne på barnehageområdet.

I barnehagen treffer vi daglig dyr som gris, kanin, katt, hest, sau og/eller geit, marsvin, chinchilla, hamster og akvariefisk

Fugleredet

Aldersgruppe: 1-2 år

Pedagogisk leder: Inger Cecilie Engevold & Beate Tokheim Orderløkken

Barne - og ungdomsarbeider:

Kaia Dons Søvik

Ekorntoppen

Aldersgruppe: 2-4 år

Pedagogisk leder:

Tora Kronborg Bakke

Barnehagemedarbeider:Torbjørg Bergum & Linn Harbu Flækken

Barne -og ungdomsarbeider:

Ingvild Steinum Hansen (permisjon)

Bjørnehiet

Aldersgruppe: 4-6 år

Pedagogisk leder:

Ina Katrine Stenumgård

Barne -og ungdomsarbeider:

Malin Rundsveen

Administrasjonen

Daglig leder/eier: Liv Engjom Lien

Styrer/eier: Camilla Lien

Vaktmester: Inge Lien

3

Med forbehold om endringer

4

I Baklia Stall & Gårdsbarnehage skal barnet utvikle gode verdier og holdninger i samspill med dyr, voksne og hverandre. Barnet skal få mulighet til å være mye ute, og tilegne seg kunnskap om, og oppleve glede i naturen. Barnehagen skal alltid legge til rette for trivsel og utvikling gjennom trygge rammer og en god atmosfære.

Samvær med dyr

Vi legger til rette for at barnet skal få omgås dyr som en naturlig del av barnehagehverdagen. Gjennom enkle ansvarsoppgaver gir vi barnet kunnskap og erfaringer om dyr og omsorg. Vårt arbeid med dyr skal skape og styrke mestringsfølelse. Kontakt med dyr kan være positivt for barnets psykiske, fysiske

og sosiale helse.

Glede i naturen

Vi er opptatt av at barna skal få gode naturopplevelser slik at de tidlig utvikler et godt forhold til naturen. Det gir barnet glede og lyst til å være mye ute. Vi leker, undrer oss og utforsker det naturen har å by på, i all slags vær, i alle årstider. Barnet skal få oppleve naturen som en arena for lek og læring, og utvikle respekt for hvordan vi kan ta vare på den.

Slik ser det ut i praksis:

• Vi har store uteområder vi kan benytte oss av. Vi har felles lekeplass med bl.a. husker, sklie og sandkasse, sykkelbane/skiløype, skog med klatretrær, lekehus, akebakke på vinteren og et eget område for de minste bak huset.

• Vi har en naturlekeplass rett utenfor barnehagen, kalt Haugen, og et område ved grillhytta der lekematerialene er hentet fra naturen. Haugen skal utvikles dette året.

• Grillhytta kan alle avdelingene benytte seg av. Avdelingene kan i perioder ha dette som base flere ganger i uka. På utedager kan barna som skal sove hengekøyer eller i vogn.

• Vi går på tur i nærmiljøet. Barna bestemmer ofte retning og mål for turen.

• Bjørnehiet og Ekorntoppen har grillhytteuke på høsten.

Slik ser det ut i praksis:

• Vi har dyr både inne og ute i barnehagen. Innedyrene står tilgjengelig til slik at barna kan ta kontakt med disse på eget initiativ. Barna gir dyrene omsorg ved å tilby dyrene frokost på morgenen, og kos og oppmerksomhet utover dagen. Utedyrene bor i fjøset ute på barnehageområdet. Her får barna gå inn og ut som de selv ønsker. Sammen med en voksen kan barna gå inn i bingene, og på sommeren går dyr og barn naturlig sammen ute.

• En barnegruppe deltar på fjøsstell sammen med en voksen hver uke. Oppgavene gis ut ifra barnas alder og modning. Her har vi fokus på mestring og samarbeid.

• Barna får kunnskap om dyr og dyrelivet gjennom å følge dyr fra de unge til de dør.

• Vi jobber mye med hvordan vi er rundt dyrene våre. Respekt, ansvarsbevissthet, omsorg, mot og selvkontroll står sentralt.

• Vi har hestegrupper der barna får ri eller kjøre hest sammen med en voksen.

Motorisk utvikling

God motorikk i tidlig alder legger et godt grunnlag for bevegelsesglede og læring. Vi bruker og tilpasser i stor grad ute

-og inneområdenes muligheter til å gi hvert enkelt barn muligheten til å utvikle sine motoriske ferdigheter. Gode vaner som tilegnes i barnehagealder, kan vare livet ut.

Slik gjør vi det i praksis:

• Uteområdene har ulike terreng. Fra flat bakke, til oppover - og nedoverbakker.

• Vi lager hinderløyper i naturen eller inne i gymsalen.

Krype under, klatre over, hoppe, og balansere er viktige element.

• Vi er bevisste voksne som gir barnet muligheten til å vurdere og mestre risikofylt lek gjennom kroppslige utfordringer. Voksne bidrar til sikkerheten rundt og hjelper barna i tankeprosessen på om dette er en trygg utfordring, et trygt valg.

• Vi leker oss gjennom aktiviteter som gir barnet passende utfordringer slik at det bl. a

får øvd på koordinasjon, kroppsbeherskelse, balanse og styrke.

• Vi bruker musikk som verktøy for å lokke fram bevegelsesglede.

• Vi jobber systematisk med Gausdalsmodellen

Ung Styrke

En person med sunn selvfølelse opplever at man er god nok med alle sine tanker, følelser, behov, styrker og svakheter. Vi styrker barnet gjennom å jobbe med det barnet får til, gjennom å fokusere på barnets styrker og være med på skapelsen av et godt selvbilde. Vi ønsker å skape miljøer der ALLE opplever inkludering, læringsglede og trivsel.

Mer om prosjektet:

Ung Styrke er et prosjekt som barnehager og skoler i kommunen i fellesskap arbeider med. Visjonen for Gausdal kommunes styrkebaserte tilnærming er: ”Vi har glade, trygge, robuste barn og unge, med tro og håp for framtida, som mestrer et liv med opp – og nedturer”. Et mål med arbeidet er at alle barn og voksne skal være i et oppvekstmiljø der de gis mulighet til å ta ut sitt potensial, og man tar i bruk et styrkebasert perspektiv for å finne ut hva som skal til for at hvert enkelt barn og hver enkelt avdeling skal fungere på sitt beste. Satsningen går under navnet SMART oppvekst. I barnehagen vår jobber vi med å skape et felles styrkebasert språk hos ansatte og barn. Vi skal hjelpe barna til å bli kjent med karakteregenskaper og øke deres forståelse for disse begrepene, slik at de blir innarbeidet i dagligtalen. Mer om hvordan hver avdeling jobber med dette utover året kommer som info på månedsbrevene. I barnehagen jobber vi med 11 karakteregenskaper:

6

PLANLEGGING

Planlegging gir personalet grunnlag for å tenke og handle langsiktig og systematisk i det pedagogiske arbeidet. Gjennom daglige observasjoner og samtaler med barna gir vi rom for barns medvirkning når planer utarbeides. Personalet bruker sin kunnskap om barns trivsel og utvikling som et grunnlag i planleggingen. Personalet har avdelingsmøter, månedlige personalmøter og planleggingsdager. Planleggingen bidrar til kontinuitet og progresjon både for enkeltbarn og barnegruppen. Det pedagogiske arbeidet som blir planlagt bygger på krav og forventninger i barnehageloven og rammeplanen. Barnehagen jobber systematisk med vurdering og evaluering av det arbeidet som gjøres, og resultatet fra vurderingen legges til grunn for videre planer og arbeid. I vårt planleggingsarbeid tar vi individuelle hensyn og hensyn til barnegruppen.

VURDERING

Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Vi beskriver, analyserer og tolker det pedagogiske arbeidet ut ifra planer, barnehageloven og rammeplanen. Vi bruker avdelingsmøter, personalmøter og planleggingsdager til å reflektere over egen praksis,

og gjennom refleksjoner og diskusjoner lærer vi, og utvikler barnehagen som pedagogisk virksomhet. Vi observerer kontinuerlig barns trivsel og utvikling. Barnets og foreldrenes erfaringer og synspunkter inngår også som en del av vurderingsarbeidet. Annen hvert år sender barnehagen ut foreldreundersøkelse, der resultatene blir en del av vårt vurderingsgrunnlag. I Foreldreundersøkelsen gjennom Utdanningsdirektoratet får foreldre og foresatte si sin mening om barnehagetilbudet, barnas trivsel og samarbeidet mellom hjem og barnehage. Neste foreldreundersøkelse blir i november 2023.

Dokumentasjon av personalets arbeid synliggjør hvordan personalet arbeider for å oppfylle kravene i barnehageloven og rammeplanen. Dokumentasjonen skal gi foreldre, lokalmiljøet og barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen, og om hvordan barnehagen oppfyller kravene i barnehageloven og rammeplanen. Dokumentasjon brukes til faglig refleksjon for å utvikle arbeidet vi gjør. Vi dokumenterer daglig gjennom MyKID hva avdelingen har gjort i løpet av dagen.

DOKUMENTASJON

Gjennom medvirkning får barnet erfaringer som ruster det til senere deltakelse. Vi oppmuntrer barnet til å gi uttrykk for sitt syn, og gir barnet daglige muligheter til innflytelse på lek og aktiviteter i samsvar med alder og modenhet. Vi deler barna i mindre grupper for å bli bedre kjent med hvert enkelt barn. På denne måten blir vi mer bevisst på barnets trivsel og utvikling i barnehagen, og observasjonene vi gjør ligger til grunn i planlegging og vurdering.

I tråd med rammeplanen er vi opptatt av at alle barn skal føle seg verdsatt, sett, hørt og inkludert i et fellesskap. På månedsplanen har vi lagt vekt på barnets spontanitet og interesse, og det er derfor stort rom for medvirkning for hva som skal foregå i løpet av barnehagehverdagen.

Vi er opptatt av å skape et godt samarbeid med foreldre, og grunnlaget for dette bygges allerede ved oppstart. Her har vi trygghet i fokus, og trygge foreldre er en forutsetning for trygge barn. Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål.

I et godt foreldresamarbeid er vi avhengig av foreldremedvirkning, og derfor setter vi pris på innspill og tilbakemeldinger i formelle og uformelle settinger som en viktig del i vårt arbeid. I oktober har Fugleredet obligatoriske foreldresamtaler, mens Ekorntoppen og Bjørnehiet venter til mars/april. Vi kan i tillegg innkalle til samtale andre deler av året, samtidig som foreldre alltid kan be om en samtale dersom de ønsker det. Levering - og hentesituasjoner er også en viktig del av foreldresamarbeidet, da foreldre og barnehage ofte utveksler informasjon og deler gode øyeblikk.

I juni/juli inviterer vi til et lite foreldremøte for foreldre til barn som starter i barnehagen for første gang. Dette avholdes på besøksdagen før sommerferien, slik at foreldre har mulighet til å bli kjent med barnehagen og personalet før barnet begynner. I september holder vi vanligvis et foreldremøte for hele barnehagen. På foreldremøtet på høsten avgjøres det hvem som skal sitte i foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Sammen med representanter fra barnehagen utgjør dette samarbeidsutvalget:

Rammeplanen inneholder fagområder som gjenspeiler områder som har interesse og egenverdi for barn i barnehagealder, og arbeidet skal gi barna kunnskaper og ferdigheter. I det pedagogiske arbeidet vil det ofte være flere fagområder som er representert samtidig, og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold. Barnas lek, engasjement og interesse skal ligge i grunn for arbeidet som gjøres, og ved bruk av ulike verktøy og arbeidsmåter skal arbeidet med fagområdene oppleves som meningsfullt og morsomt for barn. Årsplanen inneholder en progresjonsplan, som sier noe om hva vi ønsker at barna skal oppleve og erfare i ulike alderstrinn. Progresjonsplanen sikrer læringsutvikling innenfor alle fagområdene som rammeplanen forplikter oss å forholde oss til.

9

1-2 år

• Begynne å telle
  
• Putte oppi og tømme ut
  
• Enkle puslespill
  
• Sortering av farger og leker
  

3-4 år

• Telling
  
• Sirkel, kvadrat og trekant
  
• Ulike spill
  
• Finmotoriske aktiviteter, som perling og modellkitt
  
• Klipp og lim
  

5-6 år

• Kortspill og terningspill
  
• Mønster
  

10

LEK

LÆRING

I vår barnehage er lek vårt viktigste verktøy og den er helt sentral i barnehagehverdagen. Vi har store områder som innbyr til lek både inne og ute. Gjennom lek – sammen og alene, danner barnet vennskap, opplever glede, humor, spenning og engasjement. Leken er en arena for barnets utvikling, læring og sosial- og språklig samhandling

I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre. En av våre viktigste oppgaver når barnet begynner i barnehagen er å støtte, veilede og hjelpe barnet til å leke. Gjennom leken utforsker barnet verden, og lærer deretter. Barnet trenger utfordringer som er tilpasset deres behov for å kunne lære. Blir oppgaven for stor, vil ikke barnet være med. Blir oppgaven for liten, begynner barnet å kjede seg. Det er vårt ansvar å legge utfordringer til rette på en måte som passer barnets behov. På denne måten vil barnet kunne føle mestring, og dermed lære.

Gode vilkår for lek i barnehagen vår:

• Tilstedeværende voksne som ser og bekrefter barnet i lek.

Voksne observerer lek fra utsiden og er klare for å støtte barnet

ved behov.

• Oppmerksomme voksne som hjelper barn med å komme inn i lek.

Alle barn skal få et tilbud om å leke sammen med noen.

• Voksne som deltar i lek på barnets premisser.

Det er viktig at de voksne tilpasser seg og har respekt

for barnets intensjoner i leken.

• Voksne har ansvar for å tilrettelegge lekesituasjonene

slik at leken blir mest mulig inkluderende og på den måten

forebygge uheldige handlingsmønster

• Voksne tilrettelegger lekemiljøer og sørger for nye impulser og

variasjon i leken. Barnas interesser vektlegges og det jobbes for at

barn skal oppleve følelse av fellesskap og tilhørighet.

• Barna deles ofte inn i mindre lekegrupper.

På denne måten kan det være enklere å følge et leketema og forstå leken.

• Personalet jobber systematisk med utvikling av barnehagen som lærende organisasjon, der refleksjon står sentralt for utvikling av praksis.

DANNING

Barnet dannes ved å oppleve, mestre og delta ut fra sitt eget ståsted. Gjennom å støtte og veilede barnet til eksempelvis kritisk tenking og det å ta egne valg, er vi i barnehagen en stor del av barnets danningsprosess. Alle opplevelser og erfaringer

barnet har fått med seg legges i ‘’ryggsekken’’,

og følger barnet resten av livet.

NYTTIGE VERKTØY

11

OMSORG

I rammeplanen står det: Omsorg er en forutsetning for barnas trygghet og trivsel, og for utvikling av empati og nestekjærlighet. Barnehagen skal gi barna mulighet til å utvikle tillit til seg selv og andre. I barnehagen skal alle barna oppleve å bli sett, forstått, respektert og få den hjelp og støtte de har behov for. Barnehagen skal aktivt legge til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barna og personalet og mellom barna, som grunnlag for trivsel, glede og mestring. Personalet skal arbeide for et miljø som ikke bare gjør barna til mottakere av omsorg, men som også verdsetter barnas egne omsorgshandlinger.

Våre metoder for å ivareta barnas behov for omsorg:

• Tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning

• Vi deler barna i mindre grupper for å være mer tilgjengelig for barnet

• Vi har fokus på trygge og gode relasjoner mellom barn og snakker mye med barna om hvordan vi kan være gode mot hverandre.

• Vi møter barnet på deres egne premisser og ut fra deres egne behov.

• Vi jobber for å skape ro rundt måltider for å gi plass til den gode samtalen.

• Vi tilrettelegger for rolige aktiviteter og hvilestunder

• Vi er aktivt tilstede i barnets aktiviteter og tar hensyn til barnets innspill og initiativ.

• Barnet får ta del i stellet og omsorgen for barnehagens dyr

• Vi oppfordrer barna til å hjelpe hverandre i ulike situasjoner

• Vi møter foreldre med respekt og åpenhet, og er tilgjengelige for samtale og samarbeid

• Vi jobber systematisk med det psykososiale barnehagemiljøet

PSYKOSOSIALT BARNEHAGEMILJØ

Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det. Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken og sette igang nødvendige tiltak. Mistanken kan komme fra observasjoner fra ansatte, eller dersom barnet selv eller dets forelder gir uttrykk for at barnet ikke trives i barnehagen.

Gode vilkår for et godt psykososialt miljø i vår barnehage:

• Ved oppstart i barnehagen tilpasser vi rutinene, tid og rom slik at barnet får bli kjent, etablere relasjoner og knytte seg til personalet og de andre barna.

• Vi har systemer som sørger for at alle barn har en voksen de har en nær relasjon til.

• Voksne er bevisst sin oppgave som rollemodell ved å behandle både barn og voksne med respekt og toleranse. Dette innebærer blant annet at voksne ikke snakker nedlatende til eller om andre, verken barn, kollegaer og foreldre.

• Barn får mulighet til å påvirke sin hverdag i barnehagen gjennom at voksne fanger opp det barna på ulike vis gir uttrykk for.

• Alle ansatte jobber forebyggende mot krenkelser og mobbing ved å kontinuerlig jobbe for et inkluderende miljø i barnehagen for alle barn.

• Ansatte er kjent med sin aktivitetsplikt, og barnehagen har rutiner for hvordan de kan stoppe, håndtere og følge opp saker.

12

TRAFIKKSIKKERHET

Barnehagen vår er godkjent som trafikksikker barnehage!

Vi har arbeidet med trafikksikkerhet nedfelt i våre planer og har utarbeidet rutiner for å ivareta sikkerheten på turer.

Del av det pedagogiske opplegget:

- Trafikksikkerhet fast tema på månedsplanen

- Vi lærer barna om hvordan vi oppfører oss som fotgjengere langs vei

- Vi lærer barna viktigheten av bruk av reflekser, bilbelter og hjelm

- Vi lærer barna å bruke sansene i trafikken: syn og hørsel

- Vi bruker det pedagogiske opplegget Tarkus.

Ut på tur:

- Personalet dokumenterer turrutinene til barnehagen. Disse skal være kjent for alle ansatte og foreldre. Rutinene gjennomgås og justeres årlig på personalmøter.

- Barnehagen tar risikovurderinger, gjennomgår beredskapsplan og personalet har oppdaterte førstehjelpskurs.

Foreldresamarbeid:

- Trafikksikkerhet blir gjennom året minnet om på nyhetsbrev til foreldre: Sikring av barn i bil/buss, sikkerhet på parkeringsplassen og viktigheten av å lukke grinda.

- Turrutinene gjøres kjent for foreldre, og de kommer med innspill på foreldremøte/foreldresamtaler.

- Foreldre blir kjent med det pedagogiske arbeidet rundt trafikksikkerhet.

KOSTHOLD

13

TILVENNING

I juni/juli får nye barn hos oss invitasjon til besøksdag i barnehagen før sommerferien. Her møter barnet opp sammen med sine foreldre/ foresatte for å bli litt kjent med barnehagen, personalet og dyrene. Når barnet begynner i barnehagen tilpasses rutiner, og det organiseres tid og rom for at barnet skal etablere relasjoner og knytte seg til personalet og andre barn. I samarbeid med foreldrene lages det en individuell plan for de første dagene, og vi sørger for tett oppfølging den første tiden. Det er individuelt hvor lenge foreldrene ønsker/trenger å være i barnehagen sammen med barnet. Her kommer trygghet først!

OVERGANGER

Vi sørger for at barnet som skal flytte avdeling er godt kjent med barnegruppen og personalet på den nye barnegruppen før overflytting. Barna blir kjent på tvers av avdelinger når de er samlet til frokost og utelek, og ved at barna ofte får komme på besøk til den andre avdelingen. I tiden før barnet bytter avdeling fast, har barnet hatt flere besøksdager på avdelingen, og har blitt kjent med både rutiner, rom, voksne og andre barn.

Overgang til en annen avdeling skjer som hovedregel ved nytt barnehageår. Dersom personalet ser at det er hensiktsmessig at barnet bytter avdeling i løpet av barnehageåret, blir foreldre involvert i prosessen.

OVERGANG TIL SKOLE

I det siste året i barnehagen har de eldste barna ukentlig førskoleklubb. Her bruker vi aktivt ”Mitt Valg” og Trampoline-boka. Gjennom førskoleklubben legger vi til rette for at barna får med seg gode erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag for skolestart. Gjennom lek og morsomme aktiviteter motiverer vi barna for å begynne på skolen, og vi oppmuntrer barna til å være selvstendige og ta egne valg. Fra år til år varierer det hvilke skoler våre barn begynner på. Det legges opp til at alle barn skal få det samme tilbudet når det gjelder samarbeid mellom barnehage og skole/SFO, uavhengig av hvilken barnehage barnet går i. Alle førskolebarn skal besøke skolen og SFO, delta på opplegg i regi av skolen og få sin fadder før oppstart. På denne måten blir barna kjent med skolen og medelever før de begynner på skolen. Barnehagen og skolen har et felles ansvar for at barnet kan starte på 1. trinn med nysgjerrighet og tillit. Før informasjon om enkeltbarn overføres, kreves skriftlig samtykke fra foreldrene på forhånd.

14